Vane, forandring og Status Quo bias

26. februar 2017
#skjerpeseg

Hver morgen starter med et passiv-aggressivt sukk og en hilsen til Satan. For tiende gang har alarmen på mobilen ringt, og denne gangen er det ikke behagelige strykere eller pling-plong fra en xylofon, men et høyt og skarpt «Rrring!» som repeteres med kort intervall. Det er 40 minutter til bussen går, og jeg skal snart stå opp. Jeg skal bare slumre litt til.


Når det virkelig går opp for meg at jeg må dra av dyna, tar jeg en tre-minutters dusj, pusser tenner, og prøver å finne noen klær som passer nogen lunde sammen. Har jeg flere truser? Yes! Jeg finner en bakerst i sokkeskuffen.

Jeg løper ned på kjøkkenet, styrter et glass vann, ser ut av vinduet for å finne ut hva slags sko som egner seg, kommer på at jeg har glemt veska på soverommet, løper tilbake dit, finner busskortet nederst i veska, under gamle kvitteringer og sjokoladepapir. Hvor er bankkortet? Kanskje i jeansen jeg brukte i går? Har jeg den på nå? Ja! Kortet er i lomma! Men hvor er nøklene, da?! Og hvor har jeg lagt telefonen? Jeg løper til bussen og prøver å få frem et «hei» til bussjåføren gjennom febrilsk pesing. Dette er det nærmeste jeg kommer noe som kan kalles action i hverdagen.

Det kunne vært en harmonisk morgen. Jeg kunne ha drukket te og spist frokost. Jeg kunne i det minste funnet to like sokker. Likevel følger hver morgen den samme oppskriften, og det er ikke bare morgenstunden som preges av konstant prokrastinering.

Skal gjøre det snart
Kjenner du deg igjen? Hvis du er som meg, tenker du at oppvasken kan tas i morgen. Det kan klesvasken også. Du elsker å lese artikler om trening og organisering, men er ikke så keen på å trene og rydde i praksis. Du skal gjøre det snart. Bare ikke akkurat i dag. Dette tror du så helhjertet på, at hvis du vil ligge i senga og se på Netflix fra du kommer hjem til klokka 02 om natta, så gjør du det. Det må da være lov til å kose seg litt!

Du vet innerst inne at det handler mer om vilje enn noe annet. Du har sikkert opplevd å være i en situasjon hvor du faktisk har forandret deg. Du har tatt tak, gjort noe konkret, og fikset det. Så hvorfor er det slik med noen ting, men ikke med andre, selv om du egentlig vil?

Vane og forandring
Vi mennesker liker best det som er kjent for oss: trygge, repeterende mønstre. Vi har en tilbøyelighet til å foretrekke at ting er som de er, fremfor å utfordre oss og gjøre noe nytt. Dette kalles Status Quo-bias. Man ser på nåtiden som et referansepunkt, slik ting skal være, og forandring fra dette oppleves som et tap. Vi føler at de negative sidene ved å forandre på vanene våre veier mer enn de potensielle positive sidene forandringen vil gi.

Vi må altså føle at vinningen av å ta grep er større enn å la være. Våren 2016 tok jeg et valg. Jeg har alltid vært engstelig som type, og tenkte «dette orker jeg ikke mer.» Så jeg bestemte meg for å utfordre meg selv, ved å reise til Island alene. Jeg gruet meg. Jeg gruet meg veldig. Da jeg hadde vært der i noen dager, gikk det opp for meg at å reise alene slettes ikke er skummelt i det hele tatt. Dette fikk meg til å tenke «hva annet er det jeg tror jeg ikke klarer, som jeg fint hadde fått til, bare jeg hadde prøvd?»

Er det greit?
Jeg tenker at å la være å prøve, eller snarere tanken om at det ikke er vits i å prøve, er mer ødeleggende enn noe annet. Hvis vi har en dårlig vane, som vi vet vi bør kvitte oss med, men ikke gjør det -betyr det egentlig at vi synes det er greit? At jeg på et vis synes det er greit å ha «hva enn som er rent» som svar på personlig stil, jeg synes det er greit å spise sjokolade hver dag, enda jeg vet det ikke er bra for meg, fordi det gir meg glede der og da. Jeg synes det er greit å tilbringe en hel helg i pysjen og se på film, lese alt annet enn pensum og ta meg såkalte «power naps» midt på dagen, selv om eksamen nærmer seg.

Ja, det er vanskelig å forandre på vanene sine, men det er fullt mulig. For meg var det en vekker å tenke på at jeg har mange ambisjoner og talenter, som jeg ikke jobber med, fordi jeg rett og slett foretrekker å late meg. Alle unnskyldninger til side: jeg er lat. Hvis du kjenner deg igjen, prøv å si den setningen til deg selv. Det er ubehagelig, men det er sant. Og vi kan forandre på det. Hvis vi vil.

Hva er det du gjerne skulle ha forandret? Har du klart å bryte en dårlig vane eller forandret en dårlig egenskap? Fortell i kommentarfeltet!

Kilder:
https://snl.no/bias_i_psykologi
https://en.wikipedia.org/wiki/Status_quo_bias

10 kommentarer

  • Svar Anette 28. februar 2017 at 09:10

    For eit interessant innlegg. Kjenner meg 100% igjen.

    Eit eksempel på dette er at eg har lyst å bli ein skikkeleg lesehest. I år, og i fjor, og året før, og året før der igjen, bestemte eg meg for å byrje å lese på senga. Men det har liksom aldri skjedd. Elsker å gå inn i bokhandlarar og sjå på bøker, men eg les dei aldri. Instagram, blogg og Netflix frister meir, skjønner du? Eg elsker det eg driv med. Men så har eg lyst å bli flinkare i språk, og difor kunne BØKER vere ei moglegheit. Men neeeiiiiidå…. Det går ikkje.

    • Svar Ulrikke 28. februar 2017 at 13:48

      Hei, Anette!
      Det kan jeg kjenne meg igjen i! Jeg leser en del, men føler jeg burde lese mye mer. Det er en av tingene jeg jobber med nå. Jeg elsker litteratur, men det blir ofte til at Youtube, Facebook og nettaviser stjeler tiden min 🙁

      Et tips, hvis du vil begynne å lese mer, er å gå for novellesamlinger. Det vil ikke kreve så mye oppmerksomhet over lengre tid, og derfor er det kanskje lettere å begynne og også fullføre 🙂

  • Svar Caroline 28. februar 2017 at 15:04

    Inspirerende!

    • Svar Ulrikke 28. februar 2017 at 15:09

      Så hyggelig at du synes det, Caroline 🙂

  • Svar Inez 28. februar 2017 at 16:21

    Haha, åå jeg kjenner meg sånn igjen! ? Du er så utrolig dyktig, Ulrikke ?

    • Svar Ulrikke 28. februar 2017 at 21:19

      Inez! <3 Så hyggelig å høre fra deg her! Tusen takk! Klem

  • Svar Luisa - La Mar 2. mars 2017 at 13:44

    Åh, jeg liker så godt å lese dette! Kan huske jeg bestandig har likt å lese det du skriver 🙂
    Og den følelsen, når du finner en truse bakerst i en skuff, er så bra.

    • Svar ulrikke 2. mars 2017 at 16:00

      Tusen takk, Louisa! 😀 Det setter jeg stor pris på å høre!
      Haha, ja, det er skikkelig hverdagslykke.

  • Svar neverendingcircles 6. mars 2017 at 09:52

    Godt innlegg! Alle har vel noen dårlige vaner man vil endre. Jeg er fan av å tilrettelegge for og ta gode valg. Miljø kan ha mye å si på valgene våre. Et eksempel er jo bare hvordan «dårlig internett-tilgang» med en gang gjorde det lettere for meg å lese flere bøker. Kanskje ikke noe å satse på i lengden, men samtidig ga perioden meg innsikt i at det kanskje kan være lurt å la mobilen ligge i et annet rom hvis jeg leser, da det mest sannsynlig vil gjøre at jeg leser både lengre og mer konsentrert enn om jeg skulle hatt mobilen ved siden av meg.

    • Svar Ulrikke 16. april 2017 at 12:24

      Hei! Denne har jeg glemt å svare på! Tusen takk! Det første jeg kommer på når du skriver «tilrettelegge for gode valg, er det «ikke dra i matbutikken på tom mage»-tipset som går igjen i hver eneste artikkel om sunnere vaner. Det er absolutt noe i det 🙂 Internett frister alltid! Hadde likt å dra til et sted med dårlig nettdekning, så jeg kunne lest og skrevet masse.
      Evnt. vært mer selvdisiplinert, da.

    Legg inn en kommentar