9 ting jeg har lært av å reise alene

13. august 2017
Reiser

I fjor reiste jeg på ferie alene for første gang, og på begynnelsen av sommeren dro jeg avgårde igjen. Å være alene i Reykjavik og London var to helt forskjellige opplevelser, men jeg storkoste meg begge gangene. Her er en liste over ting jeg har lært.

Fire grunner til å dra:

1. Har du lyst til å gjøre noe, ikke vent på andre

Tenk på det stedet du har lyst til å reise. Du har mulighet til å ta deg fri og du har råd. Men er det sannsynlig at de du vil reise med kan akkurat nå? Og vil dere til samme sted? Det føles fint å ha kommet til et punkt hvor jeg uavhengig av andre bare gjør det jeg har lyst til. De fleste av mine venners idé av en fin ferie inneholder ting som: sol, strand, basseng og alkohol. Jeg liker ikke de tre første, og stort sett ikke den siste heller. Så i stedet for å prøve overtale noen til å bli med meg på en kald reise til Island midt i uka, dro jeg bare!

2. Du kan gjøre hva du vil, når du vil 

Ingen forpliktelser. Ingen venting. Ingen ofringer eller kompromisser, bare akkurat det du har lyst til, når du har lyst til det. Kall det gjerne en «ego trip».

3. Det er en perfekt anledning til å utfordre seg selv 

Jeg er veldig opptatt av personlig utvikling, og å reise alene er nok den konkrete tingen jeg har vokst mest på å gjøre. Det er interessant å føle på hvem du er når du er alene, uten noe rundt deg som er ditt, uten noe rundt deg som er trygt, som er vane, som går automatisk. En soloreise er en ypperlig mulighet til introspeksjon og ettertanke. Dessuten: hvis du gjennomfører noe du trodde var skummelt, vil mestringsfølelsen smitte over på andre aspekter av livet, og du vil tenke: klarte jeg dét, klarer jeg dette også!

4. Eventyr i hverdagen

Det er noe utrolig forlokkende med å dra til et nytt sted, når du egentlig skulle gjort helt vanlige, kjedelige ting som å gå på jobb, vaske klær og lese pensum. Det føles mer som et eventyr enn en vanlig ferie nettopp fordi du er alene og har ansvar for alt selv.

Engstelig?

I hear ya! Å være engstelig generelt var selve grunnen til at jeg dro i utgangspunktet. Men når det er sagt kjenner jeg mange mennesker som ikke er generelt engstelige som sier: reise alene, det hadde jeg aldri turt! Men hvorfor er vi så redde?

1. Alt på flyplasser går av seg selv

En flyplass er et virrvarr av mennesker. Men det er også et sted fullt av forventning. Av den grunnen elsker jeg flyplasser! Men før jeg reiste alene tenkte jeg faktisk: hva er det jeg må huske på på flyplassen? De gangene jeg har vært på Gardermoen før har jeg alltid vært sammen med noen som har styr på alt, som vet alt, og jeg har ikke tenkt, bare fulgt etter. Men om du reiser sammen med noen eller ei, er det drøssevis av mennesker som skal nøyaktig gjennom den samme prosessen som deg. Bare følg strømmen. Så enkelt er det faktisk.

2. Du er aldri alene

Jeg tror det er lett å tenke: jeg vil ikke være helt alene. Men en ting jeg fort følte på, var at man aldri er det. «De andre» og jeg ble til «vi» da vi var på samme sted. For eksempel var jeg på hvalsafari. Det var mye sjø og vind. Jeg hadde ålet meg rundt et rekkverk med armer og bein, livredd for at båten skulle kantre. Bak meg stod en svensk middelaldrende dame. Vi snakket aldri sammen, men vi hadde øyekontakt mens vi skrek og lo da ripa på båten var på vei ned mot vannflaten, og delte begeistringen og pekte og gispet da hvalen kom til syne i havgapet.

Da jeg landet på Stansted i England var jeg kjempeforvirret over køsystemet til Flybussen og hvilken buss jeg skulle ta. Mens jeg stod der, åpnet jeg en flaske kaldt vann med kullsyre som sprutet ned t-skjorta til en amerikansk fyr. Han var alene på backpacking i Europa, første gang i London, og var like forvirret som meg. Men vi fant ut av det sammen, pratet på bussen og dermed var jeg ikke «alene» på flybussen heller.

3. Folk flest er hyggelige og hjelpsomme

Det er kanskje ikke noe man tenker over til vanlig, for hvor ofte må du egentlig spørre om hjelp? Men når du reiser alene har du ingen å rådføre deg med. Da jeg lærte å svelge stoltheten litt og bare spørre sparte jeg masse tid og slapp unna frustrasjon. Dessuten opplevde jeg at folk var veldig imøtekommende og hyggelige.

4. Det kommer til å gå bra.

Uka før reisen til London var det et terrorangrep. Det er umulig å skru på radio, tv, klikke seg inn på en nettavis eller engang gå inn på Facebook uten å høre og se bilder fra det hele tiden. Kvelden før jeg skulle dra, satt jeg med klump i halsen og vurderte å droppe hele greia. Det føltes som om jeg hadde en visshet om at: hvis jeg drar, dør jeg. Det virker enormt tullete i ettertid.

Jeg bestemte meg for å utfordre angsten og dro. Og jeg hadde det helt fantastisk! London var vakker, behagelig og trygg. Jeg gikk ned alleen ved Holland Park i Notting Hill og tenkte at det er helt uvirkelig at noe slikt kan skje her. Dagen etter jeg kom hjem skjedde det igjen. Men om jeg så fremdeles hadde vært der: London er ekstremt stor. Hva er sannsynligheten for at noe slikt skal skje akkurat der du er og med akkurat deg?

5. Ikke forhast deg og litt planlegging kommer godt med. 

Tiden går mye saktere når du er alene. Når jeg har vært borte fire dager, kan det kjennes som over en uke når jeg kommer tilbake igjen. Da jeg dro til Reykjavik i fjor hadde jeg ikke tenkt ut nok ting jeg skulle gjøre, og etter å ha vært på museene jeg hadde tenkt på, vært på Hvalsafari og inni Hallgrímskirkja følte jeg meg faktisk litt nedfor og tenkte: ja, hva nå? Det løste seg fort, men det kunne vært unngått med litt mer planlegging.

Når det gjelder booking av hotell bommet jeg skikkelig før Londonturen, og bestilte det første og tilsynelatende beste, forhåndsbetalte uten mulighet for å få pengene tilbake. Utrolig dumt. Det endte med at etter å ha lest en rekke anmeldelser, turte jeg ikke bo der. Jeg booket et hotellrom i stedet (det første var en liten leilighet i et bygg hvor alle boenhetene ble utleid for korte perioder). På booking.com kan du enkelt booke hotellrom hvor du har god tid til å ombestemme deg dersom du skulle finne noe bedre. Unngå forhåndsbetaling og gebyrer hvis du ønsker å booke om.

Foto: Leio McLarenJason BlackeyeThomas Kelley og Arvydas Venckus  på Unsplash

You Might Also Like

2 kommentarer

  • Svar Carina Behrens 13. august 2017 at 19:23

    Helt supert innlegg. Jeg skal selv reise alene til London snart, for å sitte på kafeer og jobbe med mitt eget. Akkurat den angsten når det kommer til terror har jeg kjent på litt selv, men som du sier, hvor stor er sannsynligheten? Forhåpentligvis veldig liten.

    DU ER TØFF! Kanskje en annen gang vi kan reise alene sammen.

    • Svar Ulrikke 13. august 2017 at 21:50

      Yay! Jeg er spent på turen din <3 Og ja, hvor mange år har vi snakket om å dra til Skottland? Typisk oss.

    Legg inn en kommentar