Browsing Category

#skjerpeseg

8 ting jeg gjør for miljøet

16. desember 2017
#skjerpeseg

Da jeg gikk på barneskolen hadde jeg og noen venninner søppelplukking som hobby. Sterkt påvirket av Blekkulf på Barne-TV, gikk vi rundt og sang Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, si det videre, si det videre, si det videre. Siden den gang, kan jeg ikke skryte på meg å være særlig miljøbevisst.

Altså, jeg tar kollektivtrafikk og jeg er flink til å kildesortere. Utover det? Nope. Hurra for lange, varme dusjer, flyturer og enkle løsninger som sminkefjerner-servietter. Men gradvis har noe skjedd. Innslag på Dagsrevyen om hvaler og fugler med magen full av plast, og overskrifter om blåskjell, vann og salt med mikroplast i har gjort inntrykk.

Jeg har lenge lest bloggen til miljøbevisste Stine Friis med fascinasjon og tenkt: shit, hun er dedikert, det der hadde aldri jeg fått til. Selv om jeg neppe blir bli så flink og engasjert som Stine, betyr ikke det at jeg ikke kan gjøre noe.

Les videre

Vane, forandring og Status Quo bias

26. februar 2017
#skjerpeseg

Hver morgen starter med et passiv-aggressivt sukk og en hilsen til Satan. For tiende gang har alarmen på mobilen ringt, og denne gangen er det ikke behagelige strykere eller pling-plong fra en xylofon, men et høyt og skarpt «Rrring!» som repeteres med kort intervall. Det er 40 minutter til bussen går, og jeg skal snart stå opp. Jeg skal bare slumre litt til.


Når det går opp for meg at dyna må dyttes vekk, tar jeg en tre-minutters dusj, pusser tenner, og prøver å finne noen klær som passer nogen lunde sammen. Har jeg flere truser? Yes! Jeg finner en bakerst i sokkeskuffen.

Jeg løper ned på kjøkkenet, styrter et glass vann, ser ut av vinduet for å finne ut hva slags sko som egner seg, kommer på at jeg har glemt veska på soverommet, løper tilbake dit, finner busskortet nederst i veska, under gamle kvitteringer og sjokoladepapir. Hvor er bankkortet? Kanskje i jeansen jeg brukte i går? Har jeg den på nå? Ja! Kortet er i lomma! Men hvor er nøklene, da?! Og hvor har jeg lagt telefonen? Jeg løper til bussen og prøver å få frem et «hei» til bussjåføren gjennom febrilsk pesing. Dette er det nærmeste jeg kommer noe som kan kalles action i hverdagen.

Det kunne vært en harmonisk start på dagen. Jeg kunne spist frokost, eller i det minste funnet to like sokker. Likevel følger hver morgen den samme oppskriften, og det er ikke bare morgenstunden som preges av konstant prokrastinering.

Skal gjøre det snart
Kjenner du deg igjen? Hvis du er som meg, tenker du at oppvasken kan tas i morgen. Det kan klesvasken også. Du elsker å lese artikler om trening og organisering, men er ikke så keen på å trene og rydde i praksis. Du skal gjøre det snart. Bare ikke akkurat i dag. Dette tror du så helhjertet på, at hvis du vil ligge i senga og se på Netflix fra du kommer hjem til klokka 02 om natta, så gjør du det. Det må da være lov til å kose seg litt!

Vane og forandring
Vi mennesker liker best det som er kjent for oss: trygge, repeterende mønstre. Vi har en tilbøyelighet til å foretrekke at ting er som de er, fremfor å utfordre oss og gjøre noe nytt. Dette kalles Status Quo-bias. Man ser på nåtiden som et referansepunkt, slik ting skal være, og forandring fra dette oppleves som et tap. Vi føler at de negative sidene ved å forandre på vanene våre veier mer enn de potensielle positive sidene forandringen vil gi. Les videre