Browsing Category

#skjerpeseg

8 ting jeg gjør for miljøet

16. desember 2017
#skjerpeseg

Da jeg gikk på barneskolen hadde jeg og noen hyttevenninner (jeg er fra et såkalt «sommerparadis») søppelplukking som hobby. Sterkt påvirket av Blekkulf på Barne-TV, gikk vi rundt og sang Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, si det videre, si det videre, si det videre. Siden den gang, kan jeg ikke skryte på meg å være særlig miljøbevisst.

Altså, jeg tar kollektivtrafikk og jeg er flink til å kildesortere. Utover det? Nope. Hurra for lange, varme dusjer, flyturer og enkle løsninger som sminkefjerner-servietter. Men gradvis har noe skjedd. Innslag på Dagsrevyen om hvaler og fugler med magen full av plast, og overskrifter om blåskjell, vann og salt med mikroplast i har gjort inntrykk.

Jeg har lenge lest bloggen til miljøbevisste Stine Friis med fascinasjon og tenkt: shit, hun er dedikert, det der hadde aldri jeg fått til. Selv om jeg neppe blir bli så flink og engasjert som Stine, betyr ikke det at jeg ikke kan gjøre noe.

Hvor mange tannbørster har jeg hittil brukt i livet? Hvor mange plastikkhøvler? Hvor mange sminkeservietter, bomullsdotter, q-tips, bind og tamponger har jeg kastet i søpla? Jeg har blitt mye mer bevisst på hva slags enkle ting man kan gjøre for å kaste mindre, bruke mindre av verdens ressurser og mindre plast, som aldri, aldri brytes ned.

 

Hva slags verden skal våre barn og barnebarn vokse opp i? Nå må det skje noe snart, før Disney’s Wall-E blir en profeti.

-Bekymret Disney-elsker som egentlig ikke tror hun vil ha barn.

 

Her er ting jeg har gjort:

1. Bind/ tamponger: Jeg fikk mensen da jeg var 15. La oss sette opp et omtrentlig regnestykke. 4 om dagen i 6 dager, 12 måneder i året, i 12 år. Det er 3456 bind/tamponger! Jeg har nylig kjøpt menskopp. Jeg er spent på å prøve, og selv om jeg er smått skeptisk, tenker jeg at det er verdt et forsøk.

2. Sminkefjerner-servietter: Jeg har bare latt være å kjøpe dem, så jeg må trosse latskapen og vaske ansiktet med rensemelk, for det er det jeg har.

3. Plasthøvler: Jeg har kjøpt en gammeldags Safety Razor. Jeg fikk den for noen dager siden, og det er litt avskrekkende å skulle prøve barbere seg med noe som kommer med et vedlegg med varseltrekant hvor det står DANGER! DEATH! CAUTION! EXTREME BLOOD LOSS! Men det er jo mange (alt er relativt selvsagt) som bruker disse, og det ligger masse videoer på Youtube med tips. Så lenge man tar seg god tid, skal det nok gå bra. Jeg tror ikke jeg vil slutte helt med vanlige plasthøvler, men jeg tror dette kan få ned forbruket betraktelig.

4. Plastposer: Jeg tar med færre hjem nå enn før. Jeg bruker dem fremdeles til søppel, men etter jeg skaffet bærenett og begynte å bruke det som veske (veldig praktisk!) har det blitt færre. Hvem har vel ikke kastet tomme poser i søpla fordi det ble for mange av dem hjemme?

5. Kosmetikk: Jeg kjøper ikke produkter med mikroplast. Never ever, og det er en av få ting jeg faktisk har vært obs på over lengre tid. Dette er kanskje det enkleste du kan gjøre for å «redde verden litt», bare la være! Det er så unødvendig. Det finnes masse alternativer med sukker, sand, pimpstein eller andre naturlige ingredienser. Se hva som står på. Står det «skrubbekorn,» eller har de en sprek farge, styr unna. Og hvis du har en tannkrem eller skrubb med mikroplast hjemme, vær så snill: kast den. Renseanlegget klarer ikke plukke opp disse små bitene. Det havner i havet, i dyra, og etter hvert: i oss.

6. Klær og andre ting: Det siste året har jeg gitt bort omtrent 1/3 av klesskapet mitt til Fretex. Jeg har innsett at jeg ikke trenger så mye. At jeg føler jeg har klart meg fint med mindre, har også gjort at jeg skaffer færre nye plagg. Nå jeg først kjøper noe, unngår jeg å kjøpe syntetiske plagg så langt det lar seg gjøre. Mikrofiber fra klesvasken din havner nemlig også i havet. Å titte på kjøpesenteret, og se lodne julefleece-gensere overalt får meg til å grøsse.

7. Kjøkkenutstyr og andre ting til huset jeg måtte trenge: finnes det et annet alternativ enn plast, så går jeg for det. Hvorfor kjøpe målebeger eller bakebolle i plast, når du kan få det i stål til omtrent samme prisen? Og koster det litt mer, tenker jeg det er en investering, for dette er ting jeg kan ha til jeg blir gammel og grå.

8. Tannpuss: Nå selger de Bambustannbørster på nærbutikken min! Det sier litt. De hadde ikke vært der hvis ikke det var forbrukeretterspørsel. Busten er syntetisk, den kan du ta av med en tang, eller brekke av hodet hvis du er lat og kaste det i restavfallet. Men skaftet kan du  kaste ut i hagen, hvis du vil. Det tar tid, men den blir brutt ned til jord. Jeg har regnet meg frem til at jeg, snart 27, hittil i livet har brukt cirka 90 plasttannbørster. Og jeg håper jo at jeg har tenner å pusse i mange år til! Så i stedet for å kjøpe rundt 180 nye tannbørster som aldri vil brytes ned, vil jeg heller kjøpe noen som faktisk forsvinner.

***

Det finnes så mange gode alternativer til forbruksvarer. Jeg kommer nok til å ta flere i bruk etterhvert. Det er enkle utbytter og det er bedre for både miljøet og lommeboka. Så, som de sier i Blekkulf-sangen:  jeg gjør litt, og så sier jeg det videre! Fortell gjerne om hva du gjør i kommentarfeltet!

Foto: Johnny Chen, via Unsplash. Brukt med CC-lisens

Vane, forandring og Status Quo bias

26. februar 2017
#skjerpeseg

Hver morgen starter med et passiv-aggressivt sukk og en hilsen til Satan. For tiende gang har alarmen på mobilen ringt, og denne gangen er det ikke behagelige strykere eller pling-plong fra en xylofon, men et høyt og skarpt «Rrring!» som repeteres med kort intervall. Det er 40 minutter til bussen går, og jeg skal snart stå opp. Jeg skal bare slumre litt til.


Når det går opp for meg at dyna må dyttes vekk, tar jeg en tre-minutters dusj, pusser tenner, og prøver å finne noen klær som passer nogen lunde sammen. Har jeg flere truser? Yes! Jeg finner en bakerst i sokkeskuffen.

Jeg løper ned på kjøkkenet, styrter et glass vann, ser ut av vinduet for å finne ut hva slags sko som egner seg, kommer på at jeg har glemt veska på soverommet, løper tilbake dit, finner busskortet nederst i veska, under gamle kvitteringer og sjokoladepapir. Hvor er bankkortet? Kanskje i jeansen jeg brukte i går? Har jeg den på nå? Ja! Kortet er i lomma! Men hvor er nøklene, da?! Og hvor har jeg lagt telefonen? Jeg løper til bussen og prøver å få frem et «hei» til bussjåføren gjennom febrilsk pesing. Dette er det nærmeste jeg kommer noe som kan kalles action i hverdagen.

Det kunne vært en harmonisk start på dagen. Jeg kunne spist frokost, eller i det minste funnet to like sokker. Likevel følger hver morgen den samme oppskriften, og det er ikke bare morgenstunden som preges av konstant prokrastinering.

Skal gjøre det snart
Kjenner du deg igjen? Hvis du er som meg, tenker du at oppvasken kan tas i morgen. Det kan klesvasken også. Du elsker å lese artikler om trening og organisering, men er ikke så keen på å trene og rydde i praksis. Du skal gjøre det snart. Bare ikke akkurat i dag. Dette tror du så helhjertet på, at hvis du vil ligge i senga og se på Netflix fra du kommer hjem til klokka 02 om natta, så gjør du det. Det må da være lov til å kose seg litt!

Vane og forandring
Vi mennesker liker best det som er kjent for oss: trygge, repeterende mønstre. Vi har en tilbøyelighet til å foretrekke at ting er som de er, fremfor å utfordre oss og gjøre noe nytt. Dette kalles Status Quo-bias. Man ser på nåtiden som et referansepunkt, slik ting skal være, og forandring fra dette oppleves som et tap. Vi føler at de negative sidene ved å forandre på vanene våre veier mer enn de potensielle positive sidene forandringen vil gi. Les videre