Denne uka bestemte jeg meg for å sette av tid til å eksperimentere og lære mer om foto. Øverst på lista stod in motion-fotografier, som jeg synes er så kult!
Jeg har bare brukt ting jeg har hjemme, uavhengig av om motivene virker naturlige eller ikke (litt rart å helle paljetter fra en mugge ned i en bolle?). Det er øvingen som er i fokus!
De siste ukene har vært regn og sterk vind, som har dratt med seg kronbladene fra eple- og kirsebærtrær ned, så det nesten har sett ut som snø på bakken. Nå er det sol utafor, jeg ser en klynge insekter virre og pusete løvetannfrø fly forbi vinduet. Da jeg var ute i går kveld var det også sånn, lufta full av løvetann.
Jeg våknet i natt og så ut vinduet. Det var noe rundt med lys som beveget seg på himmelen, men så var det ute av syne. Herregud, det var jo en ufo! Tenk at jeg hadde sett en på ordentlig! Så begynte det å blinke i cyanblå-lys der ute. Mange ufoer dukket opp og de kom nærmere og nærmere, lysene ble flere og skarpere. Nå skulle de ta over jorda.
“Herregud! Se! Se! Herregud, så pent! Se så fint gresset er!”
Vi er på vei til Ikea, rett over grensen til Belgia.
“Og lyset! Og trærne! Se på himmelen! Herregud, det er så pent. Og de vindturbinene, shit, så fine!”
“Whatever drugs you are on, I would like some,” sier kjæresten min.
Det er ikke drugs som er greia, det er briller. Solbriller!
Hei, fra Luxembourg! I dag har jeg valgt å publisere en av de nærmere femti kladdene jeg har her inne på WordPress. Da jeg skrev denne i februar, ville jeg ikke publisere, fordi jeg var for flau. I dag er jeg busy, det er onsdag og jeg har lovet å publisere.
Selve hendelsen skjedde nok i fjor sommer, så jeg har fått det litt på avstand.
At vi en dag skal bli pensjonister, virker som en ganske fjern tanke når man er i tjueårene. At vi skal våkne av oss selv klokka 06 og legge oss klokka 20 (voldsom generalisering på gang her nå) og spise fyrstekake og tygge kamferdrops, bare at det ikke er det som er pensjonistgodisen, men heller kanskje brownie og Troika. Hvis Troika faktisk finnes enda, da (ref. Lohengrin, en av mine favoritter, som nå blir tatt ut av produksjon av Freia.)
Jeg prøver å komme meg gjennom et ett års mattepensum på 13 uker. Dagene jeg har fri jobber jeg med matte hele dagen, og i pausene ender jeg ofte opp på Youtube. Denne er morsom! Komiker James Veitch svarer på spam-mail.
