Pandemien har vært tøff for alle. Vi har måttet endre måten vi lever på. Mange har følt at livet står stille. Det har vært frykt, ensomhet og oppgitthet. For noen av oss har denne tiden også vært preget av en politisk kamp. En kamp mot myndighetene som har skilt oss fra de viktigste personene i livene våre.
Vi i gruppen “Oss med familie eller kjæreste i utlandet under covid19-pandemien” skal gå til sak mot staten for brudd på menneskerettighetene (retten til familieliv) under pandemien.
Norge er det eneste nordiske landet som ikke har latt kjærester og familiemedlemmer få komme inn under hele pandemien. Dette inkluderer altså Island og Finland, som likevel har hatt lavere smittetall enn oss. Reglene har stadig endret seg, og grensene har blitt stengt på dagen. Denne gruppen har levd med de samme restriksjonene som alle andre, men med en stor ekstrabelastning.
Det er lett å være for kjempestrenge regler som ikke rammer en selv. Men tenk deg, hvordan hadde du taklet fjoråret hvis du ikke ante når du fikk se den du elsker igjen?
Regjeringen har hele tiden skyldt på redselen for importsmitte, men innførte krav om obligatorisk testing for alle først etter cirka ett år. Dessuten har de gjort unntak for mange andre grupper, som dem med næringsinteresser. Vi står i en helt annen situasjon nå enn i fjor: Norge har obligatorisk innreiseregistrering, krav om testing før avreise, testing på grensen, karantene, og Nasjonalt innreisesenter som ringer opp karantenepliktige som ankommer Norge. Dessuten har vi kommet langt med vaksineringen.
Vi vet ikke hvor lenge pandemien kommer til å vare. Vi i transnasjonale forhold trenger forutsigbarhet og mulighet til å planlegge. Staten gjør dette umulig, og lar oss sitte med klump i magen helt til vi får besøk av den vi trenger mest. Kjærlighet er ikke turisme. Norge bør ikke være dårligere enn de andre nordiske landene, som hele tiden har ansett det som en selvfølge at borgernes nærmeste skal få komme inn i landet.
Advokaten vår mener regjeringens regler strider mot både menneskerettighetene og grunnloven, og vi håper å vinne denne saken. Vi vil sørge for at de som fremdeles ikke får se kjæresten sin eller nær familie på grunn av innreiserestriksjonene endelig får det. Vi vil også hindre at dette gjentar seg ved fremtidig nedstenging. Siden kjæresten min er EØS-borger får han endelig komme inn, men jeg klarer ikke slappe av og glede meg til å se ham igjen før han faktisk er her. Det ville ikke overrasket meg om regjeringen igjen bestemte seg for å stenge alle “turister” (det er det han anses som, siden vi ikke er gift) ute på dagen.
Så kjære deg som leser dette. Vil du hjelpe oss? Har du 20 kroner til overs til en god sak? Alle pengene går direkte til klientkontoen vår hos advokatfirmaet Bache-Wiig AS. Vi samler inn 750 000 via Spleis.no for å også kunne betale eventuelle saksomkostninger dersom vi skulle tape. Klikk her for å støtte og lese mer om saken vår.
Oppdatering september: Målet er nådd og saken er i gang. Den 1. september stevnet vi regjeringen ved Justis- og beredskapsdepartementet for brudd på menneskerettighetene. Jeg sier “vi”, men jeg er ikke en av saksøkerne, kun medlem av gruppa. De som saksøker på papiret er seks personer som fremdeles ikke får sett sine kjære.
