Ufoene

24. april 2019
Livet

Jeg våknet i natt og så ut vinduet. Det var noe rundt med lys som beveget seg på himmelen, men så var det ute av syne. Herregud, det var jo en ufo! Tenk at jeg hadde sett en på ordentlig! Så begynte det å blinke i cyanblå-lys der ute. Mange ufoer dukket opp og de kom nærmere og nærmere, lysene ble flere og skarpere. Nå skulle de ta over jorda.

Dette må være en drøm. Jeg drømmer, tenkte jeg. Men jeg så jo at soverommet var nøyaktig som det pleier: ganske rotete. Jeg var i min egen seng, og vinduene var mine: tre stykker av dem, akkurat som i virkeligheten.

Da jeg skjønte at jeg ikke drømte, ble jeg ganske engstelig. Dette skjer på ordentlig, tenkte jeg, og satt meg opp, krøllet meg sammen inntil veggen med dyna over meg. Ufoene var bittesmå, på størrelse med tennisballer, og nå begynte de å slå seg mot ruta til den knuste og tvang seg inn. Store, metalliske hender kom ut av dem og begynte å ta tak i tingene mine.

Jeg så forferdet på mens rommet fylte seg av neonlys, helt til en hånd tok opp en bok fra fotenden av senga. Det var jo mobilen min! Jeg kom meg opp og begynte dra i boka, jeg måtte ha den, hvis ikke kunne jeg aldri snakke med B (kjæresten min) igjen. Og jeg husket jo ikke mobilnummeret hans eller engang mitt eget Skype-passord.

Da våknet jeg. På ordentlig denne gang, utrolig lettet. I halvsøvne før jeg sovnet igjen, tenkte jeg at man alltid snakker om å klype seg i armen for å finne ut om noe er virkelig eller ikke. Hvorfor hadde jeg ikke bare kløpet meg i armen?

3 personer syntes dette var et godt innlegg. Er du enig? Trykk her!

You Might Also Like

6 kommentarer

  • Svar Carina 24. april 2019 at 22:17

    Jeg liker så godt måten du skriver på! Tenk at det er sånn vi ble venner. Elsker at du skriver igjen.

    • Svar Ulrikke 24. april 2019 at 23:11

      Aw, det er hyggelig å høre, spesielt siden dette bokstavelig talt ble skrevet på ti minutter. Jeg er kjempestressa, litt mer enn en uke til eksamen, også tenkte jeg “ånei, jeg må blogge, det er onsdag!” Heldigvis hadde jeg denne drømmen i dag tidlig, så da skrev jeg om den 😀 Jaa, tenk på dét <3 10 år siden!

  • Svar Martine 8. mai 2019 at 14:15

    Bloggetips: Vil gjerne høre mer om frilansingen din ? Hva har du skrevet og hvordan har du gått frem?

    • Svar Ulrikke 15. mai 2019 at 10:53

      Hei, Martine! Jeg vet ikke om jeg kommer til å skrive innlegg om det, men kan svare deg her:) Jeg tok Bli Magasinjournalist-kurset til Vivian Songe i 2016, og har etter det solgt noen artikler til KK og skrevet litt for en liten lokalavis. I teorien kan du bare studere magasinet du vil pitche til nøye, se hvordan de bygger opp saker og tilpasse artikkelen deres stil. Har du ingen artikler å vise til fra før, skriver du en ferdig og sender en pitch (som regel til redaksjonssjefen i magasinet, du finner mailen i bladet.) Jeg har ikke pitchet noe på rundt et år nå. Håper stadig at jeg skal få motet tilbake, men det er en tøff bransje, og man må regne med å få endel nei, og ofte får du ikke svar i det hele tatt. Det er et numbers game for å få det til å gå rundt, du må pitche masse!

      • Svar Frøken Jensen 15. mai 2019 at 15:17

        Takk for svar! Så kult at du tok Vivians kurs, jeg har vurdert det selv, men det er jo en investering kostnadsmessig 😉
        Jeg må bare bli flinkere å sette av tid og prioritere sånt arbeid, hvis ikke skjer det jo ingenting…

        • Svar Ulrikke 15. mai 2019 at 23:17

          Ja, nå koster det dobbelt så mye som da jeg tok det. Ganske dyrt nå, men det er jo også utvidet med livedager i Oslo og en ekstra uke, tror jeg 🙂 Det er et bra kurs, altså! Jeg vil anbefale det, hvis du er villig til å jobbe hardt og satse 🙂 Det er en hard bransje og man må virkelig ha ståpå-vilje for å lykkes 🙂 Jeg blir nok ikke en av dem som kan leve av det, men det er fint å vite at man har det som skal til. Så må jeg bare tørre litt mer og ikke gi opp!

    Legg inn en kommentar