Jeg har kjent Carina i over ti år. Vi ble kjent gjennom bloggene våre da vi var 17 og 19. Gjennom årene har vi jobbet med flere kreative prosjekter sammen, planlagt ting som ikke ble noe av, og snakket masse om hvor viktig skrivingen (dvs skjønnlitterært) er for oss (selv om vi skriver ganske lite).
Jeg har alltid sett opp til Carina. Hun er så tøff og har en sånn avslappet “vi får se hva som skjer”-holdning til alt, som jeg, uoffisiell norgesmester i overtenking og engstelse, synes er vanvittig beundringsverdig. Hun er utrolig godhjerta og varm, en jeg føler jeg kan fortelle alt til. Hun er en sånn venn alle skulle hatt i livet sitt.
